Post by Arnulf SortlandTelenor har i mange kommuner demonstrert sin markedsmakt slik som jeg
viste i postingen over, for min kommune.
Det Telenor har vist er "You asked for it, you got it!".
Det Norske Folk (tm) ønsket kommersialisering, konkurranse og
profittjakt i televerdenen, "det vil få prisene ned". Det Norske Folk
(tm) *fikk* kommersialisering, konkurranse og profittjakt. Med Telenor
som en av de kommersielle aktørene. Telenor gikk fra å være en
service-institusjon til å bli en profitt-institusjon. For å få
prisene ned.
En profitt-orientert institusjon driver aktivitet der det er profitt å
hente. Mest mulig profitt. Hvis det ikke er noen profitt i en
aktivitet, så legges den ned (eller blir aldri startet). Det er slik
den kommersielle virkeligheten er.
Det er mulig at du rett og slett er for gammel :-), at du husker den
gang Televerket var en serviceinstitusjon, som jobbet under streng
regulering fra Stortinget. F.eks. var det et vedtatt prinsipp at *hele
folket* skulle ha samme tilbud - alle Televerkets tjenester skulle
være tilgjengelige over hele landet. Dette var selvsagt aldri 100%
oppfylt, men det skulle eksplisitt etterstrebes. Selvsagt var det
kostbart! Ingen profitt-orientert bedrift ville finne noen lønnsomhet
i å grave ned telefonkabler til hver minste lille fjellbygd, hvert
eneste skjær langs kysten bare det hadde et hus stående på seg. For
i det hele tatt å kunne stille slike krav til Televerket, måtte samme
Televerk sikres overskudd fra de "billige" områdene, byene, slik at
ikke profitt-jegerne kom for å skumme all fløten, og vi fikk dette
formastelige "monopolet". Det virker som om du vil ha kombinasjonen av
det gamle Televerket, med et "ideelt" ansvar for å gi alle et
likeverdig tilbud, sammen med en fullstendig fri konkurranse. "Ja takk,
begge deler". Men mens melk og honning *lar* seg kombinere, gjelder det
ikke kommersiell konkurranse og monopol.
Monopolet er opphevet for mange år siden. Det er fritt fram for en
rekke ulike konkurrenter å legge telefonlinjer utaskjærs, til
fjellbygdene og hvor som helst. Telia hadde store planer for få år
siden om å legge abonnentlinjer til private, men gjorde
kostnadskalkyler og fant ut at det rett og slett ikke var noe å tjene
på det. Så de skummer fløten ved å kun selge til bedrifter der de
kan legge én kabel for noen hundre apparater på ett sted, istedetfor
å legge noen hundre kabler til hvert sitt sted. (Var det slik at Telia
gikk helt ut av det norske markedet? Det er i så fall på et senere
tidspunkt). Nå *blir* fløten skummet. Telenor skummer en del av den,
men mye blir skummet av andre også. Ingen av de andre teleselskapene
"gir ved dørene". Du kan ikke vente at Telenor skal gjøre det,
heller. De *er* faktisk pålagt en god del "belastning", på grunn av
sin tidligere monopolstilling, slik at det egentlig er ekstremt
attraktivt for konkurrentene å gå inn i det norske marked med hensyn
på investeringer: Det er få andre bransjer der en konkurrent kan
komme til deg og kreve tilgang til alt du har bygget opp av
infrastruktur, som bygninger til transmitterutstyr, linjenett osv. så
du slipper å gjøre tilsvarende investeringer selv.
Hvis Telenor ikke var blitt pålagt å stille sin infrastruktur til
disposisjon, ville konkurrentene vært tvunget til å bygge opp sitt
eget linjenett. Det ville faktisk ha styrket den reelle konkurransen
betydelig. Telenor har alle abonnentlinjene fordi ingen andre har
løftet en finger for å etablere noe tilsvarende. (Vel, ikke helt: UPC
er ett av unntakene.) "You asked for it - you got it." Hvis Telenor
blir pålagt å drive ikke-regningsvarende aktiviteter vil de måtte ta
inn midler fra andre aktivitetsområder, eller sagt på annen måte:
Prisene ville gå opp. Man kan ha et politisk mål om å ramme én
spesifikk av aktørene i det kommersielle marked ved å tvinge denne
aktørens priser opp slik at han blir mindre konkurransedyktig og
derfor mister markedsandeler. Det er ikke begrenset til televerdenen -
Staten kunne f.eks. forlange at Coca Cola Company flyttet all sin
produksjon til Røst for å øke kostnadene deres, slik at de måtte
sette opp prisene slik at de mistet markedsandeler. Slikt er det ingen
politisk støtte for her i landet, og jeg tror ikke du skal regne med
at statlige triks for å presse Telenors priser oppover vil få så
fryktelig mye støtte.
For å ta noe annet i det du skriver: Ja, antall fasttelefoner er
redusert, men *Telenor* (som helhet) har likevel langt flere abonnenter
enn for få år siden. Analogi: Antall langbølge-mottakere falt også
sterkt på 70-tallet, men det betydde ikke at NRK radio var på vei ut
av mediebildet; de bare skiftet til annen teknologi. De siste
ukene/månedene har jo Telenor markedsført IP-telefoni ganske intenst,
og jeg regner med at de kommer til å bli en meget vesentlig aktør i
det markedet også. Selvfølgelig betyr også det at folk skifter ut
sitt gamle fastabonnement. Ny teknologi, samme leverandør, akkurat som
NRK som skiftet fra langbølge til FM (og nå går videre til DAB).
En ting som forbauser meg: Det ble fortalt av folk som burde ha peiling
at ihverfall i den første tiden brukte Telenor Internett en teknologi
der det ble lagt ATM-celler på toppen av ADSLen. (Det kan godt hende
det fortsatt er slik i dag.) En av de viktigste anvendelsene av ATM var
jo til telefoni, og så vidt jeg vet er det betydelig bruk av ATM i
stamnettet - teknologien er velkjent og etablert. Hvorfor i all verden
kuttet ikke Telenor ut hele telefoni-delen ved installasjon av ADSL, og
flyttet telefonien over til ADSL-delen? På sentral-siden er jo
utstyret forberedt på å handtere ATM-celler, og det burde ikke være
noe stort problem at en ADSL-basert NT1 / nett-adapter allerede hadde
pakket lyden inn i celler. Selv om slike NT1'er var direkte
tilgjengelig på markedet: Den skulle jo i all hovesak bare være en
sammensetting av velkjente og etablerte funksjoner. Så mitt spørsmål
er om det er noen stor grunn til at man ikke har fått utviklet en
slik. Det er jo ikke "håndsøm" vi snakker om her - antall enheter som
skullle produseres ville være betydelig! ... Vel, for alt jeg vet kan
det jo hende at min NT1 faktisk sender ATM-celler til sentralen, men
jeg *tror* det ikke. Og den er ikke bygget sammen med ADSL-boksen. Det
kan ha en så triviell årsak som at NT1'en er Telenors eiendom, men
ADSL-modemet er kjøpt og betalt av meg (selv om det er levert av
Telenor). Men er det egentlig noen vektig *teknisk* årsak til at man
ikke skulle gjøre det på den måten? Det ville jo ikke være
IP-telefoni, men teknologiene har betydelige likhetstrekk (men overhead
er vesentlig høyere i IP-telefoni!), og kunne gi mange av de samme
besparelsene. Kommentarer fra eksperter i bransjen er velkomne...